Stortinget har bestemt hvor mange bjørner, ulver og gauper vi skal ha i ulike deler av landet. Det skal vi være glad for. Det er sterke meninger om vi skal ha store rovdyr i Norge, hvor mange vi skal ha og hvor de skal være. Når sterke meninger står mot hverandre, er kompromiss bedre enn gevær.
På https://rovdata.no/ finner du oppdaterte tall for bestand og kvoter på store rovdyr. På bildet under finner du oppdaterte tall fra oktober 2024.
Du ser av bildet at vi på dette tidspunktet hadde vi flere ulver, gauper og jerv enn Stortinget har bestemt. Da må noen skytes. Det kan Statens naturoppsyn gjøre,- eller jegere. I Norge bruker vi å åpne for jakt når en bestand er stor nok. Det er et greit prinsipp også når det gjelder store rovdyr.
Jaktlov, Naturmangfoldslov og Dyrevelferdslov setter som betingelse at dyr som jaktes på ikke skal påføres unødvendig lidelse. Det første skuddet skal ha en svært høy sannsynlighet for å være drepende. Da er skuddet dyrevelferdsmessig forsvarlig.
Men hvordan ser dette ut når en kontrollerer skuddstedet og rovdyret etter felling? De siste tallene finner du her i Miljødirektoratets rapport av 2023.
Hva forteller Miljødirektoratets rapport?
Det ser dårlig ut. Skadeskytingstall på ulv og gaupe ligger mellom 20 og 25 prosent. Tallene er litt lavere for jerv.
Til sammenligning viser bildet under bom og skadeskytingstall gjengitt for fire hjorteviltarter. Tallene bygger på ca 13.000 førsteskudd mot hjortevilt.
Hva fortelle ikke Miljødirektoratets rapport.
Rapporten fokuserer på hvor mange rovdyr som er skadeskutt. Den har ikke med tall for bomskyting. Et bomskudd er bra for dyret, men en enda dårligere jegerprestasjon enn skadeskyting. Bomskudd betyr at jegeren i større grad er utenfor eget mestringsområde.
Rifleskytterne har omtrent like mange bomskudd som skadeskudd når de deltar på drivjakt etter hjortevilt. Kan det da tenkes at nær annethvert førsteskudd på drivjakt etter ulv, gaupe og jerv er et ikkedødelig skudd?
Summen av dårlige førsteskudd (bom,- og skadeskudd) sier langt mer om jakta er dyrevelferdsmessig forsvarlig enn en total vurdering av bare skadeskudd.
Drivjakt etter rådyr og ulv, gaupe og jerv har en rekke likhetstrekk. Det som svikter under drivjakt etter rådyr, svikter trolig i enda større grad under drivjakt på store rovdyr.
NJFF har med finansiering fra Miljødirektoratet gjort en større undersøkelse om jakt på rådyr. Det ble samlet inn data fra 1409 skudd mot rådyr i perioden 2011 til 2015. Rapporten finner du her. Rådyret har omtrent samme størrelse på det sentrale lungeområdet som ulv, gaupe og jerv. Derfor hadde det vært svært forklarende om Miljødirektoratet la inn en slik sammenligning i sin rapport.
På bildet har jeg tegnet inn lungeområdet på rådyr og på tre rovdyrarter i omtrent riktig størrelse. Drivjakt etter rådyr og de tre rovdyrartene har mange likhetstrekk.
Lungene på vilt har lite blod i lungespissen framme og i lungelappene bak. Kula må derfor gå gjennom det sentrale lungeområdet for å gi en rask død. Et skudd bak i lungelappene går videre gjennom vomma. Da lider dyret lenge før det dør.
Det sentrale lungeområdet på voksne rådyr tilsvarer omtrent en sirkel på 15 cm. På et rådyrkje er det ca 3 cm mindre. På en hundremeterskive krever det at du plasserer skuddene innenfor 8 1/2. Det er ca 5 ganger vanskeligere å treffe innenfor 8 1/2 enn innenfor 6 på hundremeterskiven. Kravet til bestått storviltprøve er derfor et svakt ferdighetsgrunnlag for å klare dødelige treff under drivjakt på ulv, gaupe og jerv.
Skyteferdighet på rovviltjakt.
For å gi et bilde av jegernes utfordring tenker vi lungeområdene som en sirkel der rådyrets lungeområde får en diameter på ca 17 cm, ulven ca 16, gaupa ca 15 og jerven ca 13 cm. På bildet under er sirklene overført til en hundremeterskive.
Overflaten av rådyrets lungeområde vil ut fra skiva være ca 227 kvadratcentimeter. Jerven sitt lungeområde blir ca 133 kvadratcentimeter. Jervens lungeområde vil da ha 41 % mindre treff-flate. Utfordringen med å få inn dødelig treff i lungeområdet vil derfor trolig være en god del større på jerv og gaupe enn på rådyr.
I 2007 hadde NJFF i Møre og Romsdal et samarbeidsprosjekt med jegere i fire vald i Rauma kommune. En av målsettingene var å bedre effekten av jegernes øvelsesskyting. Som en del av prosjektet ble det delt ut i overkant av 3000 treningspatroner til et utvalg jegere i fire vald. Av resultatene fra skytebanen så vi at 27 % av liggende skudd mot et rådyr med breisida til på hundre meter ville gitt et bom,- eller skadeskudd. Et tilsvarende sittende skudd ville gitt 41 % bom,- eller skadeskyting. For stående uten anlegg ville 72 % av skuddene havnet utenfor lungeområdet. Vi antar at jegerne her brukte stående uten anlegg. Jegerne som var med på dette prosjektet var trolig over middels erfarne og motiverte.
Økokrim mener at de som avliver dyr må ha en kompetanse på det de gjør. Jeg regner med at det også gjelder for de som jakter. Det er enklere å få inn dødelige skudd på pappfigurer enn under krevende forhold på rovviltjakt. Mener Miljødirektoratet at en godkjent storviltprøve er dyrevelferdsmessig forsvarlig grunnlag for jakt etter på ulv, gaupe og jerv? Eventuelt innenfor hvilke skuddavstander?
Hvor mange skudd trengs for å felle et rovdyr?
Et dårlig førsteskudd krever enda vanskeligere oppfølgingsskudd. I Bedre rådyrjakt ser vi da at skuddene etter hvert treffer spredt over hele kroppen og ofte utenfor kroppen. Ettersøkene blir lengre og oftere blir ikke dyret funnet. Antallet skudd brukt for å felle et vilt forteller mye om om jakta er dyrevelferdsmessig forsvarlig.
I Ninarapport 838 oppgis 1,65 skudd i snitt pr gaupe. I Miljødirektoratets rapport oppgis ikke antall skudd mot gaupe, selv om SNO fra sine skuddstedsundersøkelser sikkert har tall for dette.
Det svenske veterinærinstituttet viser til undersøkelser av ulvejakten i Sverige i 2010, 2011 og 2015. I 2015 (44 ulver) ble det brukt i gjennomsnitt 2.8 skudd (unntatt fangskudd) pr undersøkt og felt ulv. Antall treff pr ulv var 1.9. Da var 34 % av skuddene et bomskudd. Vi kjenner ikke rekkefølgen av skuddene, og kan derfor ikke si hvor mange av førsteskuddene som var et bom eller skadeskudd.
På riflejakt etter rådyr brukes i gjennomsnitt 1,09 skudd pr dyr. Det var 1,04 treff pr dyr. Andelen bom,- og skadeskudd var totalt 8,8 %.
Der flere jegere er sammen på drivjakt med eller uten hund er antallet skudd pr rådyr oppgitt til 1,2 og antall treff til 1,1. Her var andelen bom,- og skadeskudd vurdert til å være 15,3 %.
På fellesjakt med hund stiger antallet skudd pr rådyr til 1.24.
På drivjakt etter hjortevilt har størrelsen på jaktlaget betydning for antallet bom og skadeskudd. En sammenligning av jaktlag på 5 eller mindre med større jaktlag viser at antallet bom og skadeskudd omtrent dobler seg i de største jaktlagene. En nærmere analyse viser at store jaktlag i større grad setter dyrene i fart. En større del av dyrene skytes i fart. De aller fleste jegere har ikke trent på rifleskudd mot bevegelig mål.
Og hva gjør en med de høye skadeskytingstallene på rovvilt?
I Miljødirektoratets rapport fokuserer en i stor grad på antallet skadeskudd. En fokuserer ikke på årsaken til det høye antallet skadeskudd. Rapporten har tall for sammenhengen mellom skuddavstand og antallet skadeskudd. Men det er en lang rekke andre faktorer som forårsaker høye bom og skadeskytingstall: Skytestilling, dyrets fart, jegers erfaring med felling av vilt, jegers antall treningsskudd, dyrets vinkel, klart skuddfelt, jaktform, organisering av jakta, instruksjon til jegere før jakta, osv.
Forslag til tiltak bør bygge på en analyse av hvorfor det går galt. Derfor er det overraskende at Miljødirektoratet ikke har med en analyse av dette. SNO har hatt skuddstedsundersøkelse av svært mange av de jakter der rovvilt er felt eller skadet. Jeg forventer at de har rapporter fra disse undersøkelsene. I disse rapportene ville jeg forvente å finne en lang rekke av de faktorer som øker sjansene for bom og skadeskudd. Er disse rapportene analysert samlet, og er i tilfelle resultatene publisert?
NJFF fikk i 2012 et oppdrag fra Miljødirektoratet om å bedre kvaliteten på rovviltjakta. I Miljødirektoratets rapport fra 2023 nevnes det en del tiltak som er prøvd. Men skadeskytingstallene fram til i dag viser at tiltakene på langt nær har hatt tilstrekkelig effekt.
Hva foreslår Miljødirektoratet?
I slutten av Miljødirektoratets rapport har de gjort seg noen tanker om mulige tiltak.
- De tenker seg flere anmeldelser for dyrevelferdsmessig uforsvarlige skudd for å ta ned jegernes risikovilje.
- De tenker seg mer opplæring av jegere og vil vurdere en egen skyteprøve for deltagelse på lisensfelling og kvotejakt.
- De tenker seg en styrking av jaktleders ansvar ved jakt på store rovdyr.
Mine kommentarer til forslagene.
Den enkelte jeger er etisk og rettslig ansvarlig for egne skudd. Men samtidig påvirkes den enkelte jeger i sterk grad av manglende veiledning om hva som regnes som forsvarlige skudd fra Miljødirektoratet. Jegeren påvirkes og av de krav jaktleder stiller til skudd før jakta, for eksempel en gjennomgang av hvilke skuddsituasjoner som absolutt ikke kan brukes. Og jegeren påvirkes av historier fra tidligere rovviltjakter og hvordan han eller hun tolker stemning og forventninger fra resten av jaktlaget. Å kjøre enkeltjegere for retten kan være nødvendig, men er og en individualisering av en kompleks problemstilling.
I svært mange år har storviltprøven vært 5 skudd mot en 30 cm sirkel på en villreinfigur. I like mange år har Miljødirektoratet visst at dette ikke er biologisk korrekt. Det sentrale lungeområdet på en elg er ca 30 cm, men det er vesentlig mindre på en villrein. Og på rådyr og rovvilt er det sentrale lungeområdet trolig fra 15 cm og nedover. Det er i praksis mer enn 5 ganger vanskeligere å få inn et dødelig treff på ulv, gaupe og jerv enn på elg. Dagens skyteprøve villeder jegerne grovt om egne ferdighet og om hvilke skuddsituasjoner som kan brukes under jakt.
Mitt forslag er å tegne inn lungeområdene fra elg, hjort og rådyr innenfor hverandre på oppskytingsskiva. Da kan jegeren selv se hvor mange av alle treningsskudda som er innenfor dødelig område på det viltet som skal jaktes på. Jeger som ønsker å delta på jakt etter store rovdyr kan da få en kvittering på at de 5 oppskytingsskuddene sitter for eksempel innenfor 8 1/2.
Miljødirektoratet vil vurdere en egen skyteprøve for de som vil jakte store rovdyr. Men hvor vanskelig skal da den prøven være? Det finner de ut ved å analysere skuddavstander fra denne typen jakt. Miljødirektoratet kan ta et utvalg av lisens og kvotejaktjegere med på skytebanen. Der kan skuddsituasjonene fra rovviltjakta gjenskapes. Deretter teller en opp hvor stor andel av skuddene som er utenfor det sentrale lungeområdet. Da kan Miljødirektoratet bestemme seg for hvilke bom og skadeskytingstall de mener er dyrevelferdsmessig forsvarlig under denne typen jakt. Det gir en jaktleder et godt grunnlag for å bestemme hvilke skuddsituasjoner som ikke skal brukes. Og det gir den enkelte jeger en bedre forståelse for egne begrensninger.
November 24