Naturen er hele tiden under endring. Klima og mennesker gir noen arter bedre vilkår, mens andre får det verre. Over store deler av landet blir natur bygget ned av veier, hyttefelt, kjøpesentra og kraftlinjer. I tillegg øker temperaturen raskere enn mange arter klarer å tilpasse seg. Mer enn 31 000 arter er truet av utryddelse i større eller mindre grad, i følge den internasjonale rødlista. Det gjelder blant annet 25 prosent av pattedyrene, 41 prosent av amfibiene og 14 prosent av fuglene.
Her hjemme har rype og harebestanden gått så mye tilbake at de beveger seg inn og ut av rødlista over arter som kan være truet. Men hvordan står det til med bestanden av andre småviltarter?
Hvert femte år bestemmes det hvilke arter vi kan jakte på, og hvor lenge vi kan jakte på de. NINA (Norsk institutt for naturforskning) har laget en oversikt (januar 2016) tilstanden i en del småviltbestander. I 2022 kommer nye jakttider og kanskje vil det komme en ny statusoversikt før den tid.
Men hva fant NINA?
Gjess
I Norge kan du jakte grågås, kortnebbgås og kanadagås. Det er for mye grågås og den kan det jaktes mere av. Her anbefaler en å lage lokale jaktplaner for å unngå at den starter trekket for tidlig. Kanadagåsa er spredd utover så der har forskerne lite oversikt. Trolig er det bra bestander med over 4000 par. Mange steder behandles den som skadefugl. Kortnebbgåsa hekker på Svalbard, og her er det blitt i meste laget. Den skytes på trekk sørover (Trøndelag) og i vinteroppholdsområdene i Danmark. Det er laget en internasjonal avskytingsplan får å få ned bestanden til ca 60.000 individer.
Ender
Brunnakken hører til gruppen grasender. De hekker spredt i store deler av landet, fra kyst til høyfjell. Mest fugl er det trolig i Rogaland. De fleste av våre brunnakker trekker ut av landet om vinteren når vann fryser til, men en del individer kan overvintre både langs kysten og i åpent vann i innlandet. Trekkfuglen reiser stort sett vestover til Storbritannia eller sørover. Trolig er bestanden stabil, men jaktutbyttet er redusert en del de siste ti år. Bestanden tåler trolig det jakttrykket som er. Jaktåret 20/21 ble det skutt ca 1400 brunnakker.
Stokkanda hører til gruppen grasender. Den finner du stort sett over hele landet. Det er litt tynner bestand lengt mot nord og opp mot fjellet. Fuglene i innlandet trekker mot kysten på vinteren. De fleste stokkender overvintrer i landet. Stokkanda er en av våre største ender og den som er vanligst. Det er stor fargeforskjell på hann og hunn i hekketida. Men om høsten har hannene mye den samme brunfargen som hunnene. Stokkanda er tilpasningsdyktig og bestanden er mellom 40.000 og 80.000 par. Bestanden er trolig litt økende i deler av landet. Jaktåret 20/21 ble det skutt i underkant av 10.000 stokkender. De fleste blir skutt i Rogaland, Viken og Agder. Bestanden synes å tåle jakta bra.
Toppanda hekker spredt over hele landet, både i kystnære strøk og i
høyereliggende områder. Den største tettheten finnes på indre deler av Østlandet, indre deler av Troms og Finnmark, foruten på Sør-Vestlandet. De fleste toppendene trekker ut av landet om vinteren. Mange overvintrer i kystnære strøk på Sør- og Vestlandet, foruten Østlandsområdet og rundt Trondheimsfjorden. Fellingstallene er på veg nedover, og det ble felt bare i underkant av 150 ender hvert år. En vet lite om hva jakta betyr for bestanden.
Ærfuglen forekommer langs kysten i hele landet både i hekkeperioden og vinterstid. Den er utbredt i alle land rundt Nordishavet. Ærfuglen kan bli mer en 50 år kan veie over 2 kilo. Hannen har praktdrakt om våren men ligner mer på hunnen gjennom høst og vinter. Fra 2005 har nedgangen vært så stor at arten nærmer seg nær truet på rødlista. Bestanden er på nær 90.000 individer. Ærfugl kan jaktes i noen få fylker på Øst og Sørlandet. Jaktuttaket sesongen 2020-21 var på 2.500 individer. Dette er lavt. Nedgangen av ærfugl kan skyldes matmangel, forstyrrelser fra båttrafikk, havørn, mink og andre årsaker. Ærfugl hunnene på bildet spiser skjell fra en kai. Skjellene spises hele men skallet løses opp av magesyren.
Andre ender som er jaktbare er: Laksand, siland, krikkand, kvinand og svartand. De fleste av disse artene ble det felt mindre enn 1500 individer jaktsesongen 2020-21. Det fins ikke noen godt overvåkingssystem for en del sjøfugler slik at det er vanskelig å si hvor stor bestanden er. Generelt har sjøfuglbestandene hatt stor tilbakegang og mange av de er ikke lengre jaktbare. Mange av disse artene trekker mellom land.
Hønsefugler
Jerpa fins i barskog med innslag av løvskog. Du finner den helst i indre Østland, Trøndelag og Nordland. Bestanden er trolig mellom 12.000 og 40.000 par og antall fellinger er mer halvert til under 2000 de siste år. Det er vanskelig å vite om jakt har betydning for bestandsstørrelse.
I Norge har vi artene Lirype og Fjellrype. Rype har trolig hatt en betydelig (60 % ?) bestandsnedgang de siste ti år. Likevel er bestanden beregnet til å ligge omkring 350.000 par. Generelt svinger rypebestanden mye mellom år, men fellingstallene har vært generelt lave de siste årene. For jaktåret 2020-21 ble det felt ca 180.000 ryper. Ca 2/3 deler av dette var lirype. En del av dette kan skyldes begrensninger i jakta. Kollisjoner med kraftlinjer og gjerder virker og inn på bestanden. En kan og tenke seg at klimaendringer påvirker mattilgang og predasjon. Lirypa er rødlista som nær truet. Det skyldes nedgangen i bestanden og ikke at arten er fåtallig.
Orrfugl fins over store deler av landet. Bestanden har over år ramlet ned mot ca 75.000 par. Avskytingen har sunket noe siden år 2000 og ligger i 2020-21 på omkring 18.000 orrfugler i året. Klimaendringer og store bestander av rev og mår påvirker bestandsstørrelsen. En del dør etter kollisjoner med turbiner, kraftlinjer og gjerder. Det er usikkert hvor stor betydning jakt har på bestanden. Orrfugl kan krysse seg med rype og med storfugl.
De største bestander av Storfugl (Tiur og Røy) er i Sør, Øst og Midt-Norge. Men den fins og spredt i Nordnorge. Den trives best i større barskogsområder, særlig der det er furu. Tidlig på 1990 tallet var bestanden trolig mellom 100.000 og 200.000 individer. Når er den anslått til mellom 40.000 og 50.000 par. Bestanden svinger mye mellom år, slik at det er vanskelig å si noe sikkert om bestandsnedgang. Også fellingstallene svinger mye og kan derfor ikke si noe sikkert om bestandsstørrelsen. Ellers er utfordringene i storfuglforvaltningen som beskrevet under orrfugl. Fellingstallene har de siste 20 år variert mellom ca 18.000 og 6.000 fugler. Bestanden påvirkes av klimaendring. Rovfugler og rovvilt gir svingninger i bestanden. Viltkamera ved storfuglreir viser at særlig rødrev tar egg og kyllinger. Jakta har betydning for bestandene. Det er vanskelig å si hvor styr betydning jakta har. I år med lite fugl begrenses jakta.
Skarv
Storskarven hekker på bakken og i trør fra Trøndelag og nordover. Den lever langs det meste av kysten. Den er utrolig god til å svømme under vann og tar mye fisk. Innimellom må den på land for å tørke fjærdrakten. Underarten «mellomskarv» har vokst mye i Sør-Norge de siste årene. Bestanden har holdt seg noenlunde stabil de siste årene, med ca 21.000 par. De siste 15 årene har avskytingen minket fra omkring 10.000 til ca 3000 fugler. En har god oversikt over bestanden. Mellomskarv er i vekst og kan gjøre stor skade i vann og elver. Her er det aktuelt med utvidete jakttider.
Toppskarv
Toppskarven hekker langs kysten fra Stavanger og nordover. Den holder seg i hovedsak lengre ut mot havet enn storskarven. Bestanden er i vekst og har trolig omkring 28.000 par. Avskytingen er omkring 1000 fugler og har vært litt synkende ned mot 700 fugler de siste årene. Det kan være aktuelt å utvide området det kan jaktes toppskarv.
Heilo
Heiloen hekker i det meste av Norge fra fjære og opp i høyfjellet. Trolig er hekkebestanden stabil, og ligger oppunder 300.000 par. Det jaktes knapt på heilo. Det er ikke behov for tiltak som kan begrense jakta.
Rugde
Rugda hekker i det meste av Norge. Den trekker sørover når vinteren kommer. Mange overvintrer ytterst på kysten, og lengre sør i Europa. Hekkebestanden har ligget stabilt rundt 50.000 til 75.000 par. Fellingstallene har vært på veg ned de siste årene og ligger siste jaktår på omkring 2600 felte rugder. I Europa er det stort jakttrykk på Rugde. Der ønsker en periodevis fredning. I Norge isolert sett er det trolig ikke behov for jaktbegrensninger.
Ringdue
Ringdua hekker i det meste av Sør-Norge. Bestanden har holdt seg stabilt mellom 350.000 og 700.000 par de siste årene. Avskytingen har vært svakt fallende de siste 10 årene fra ca 50.000 fugler og er nå omkring 32.000 fugler. Jakt har ingen betydning for bestanden. Trolig kan det felles flere ringduer.
Troster
Bestanden av gråtrost er stor og stabil. Gråtrosten har et stort utbredelsesområde. I Norge fins den fra fjøre til snaufjell i hele landet. Trolig er det en halv million par i den norske bestanden. Avskytingen har over noen år ramlet ned mot ca 10.000 skutte fugler. Ingen behov for nye tiltak.
Rådvingetrost hekker over hele landet og hekkebestanden er trolig godt over en million par. Her tåles mere jakt.
Avskytingen av troster har de ti siste år år ramlet fra ca 10.000 skutte fugler til 3.000. Det er ingen behov for nye tiltak eller jaktregulering for disse to artene. Det jaktes mye på troster i overvintringsområdene i Sør-Europa.
Skjære, Nøtteskrike, Kråke, Ravn
Kråke, ravn og skjære fins over hele landet Nøtteskrike er vanlig opp til Nordland. Artene er tilpasningsdyktige og kan spise et bredt utvalg mat. Artene har stabile bestander, og avskytingen er stabil, men litt fallende. Det felles mest kråker. Arten kan desimere andre småviltarter og er konkurrenter til noen fredete rovfugler. Trolig ingen behov for endring av jakttider.
Rødrev
Rødreven finner du over hele landet. Fellingstallene har vært forsiktig stigende i siste tiårsperiode og ligger i overkant av 22.000 rever. Trolig har og bestanden vært stigende. Rødreven er en alteter og derfor godt tilpasset de fleste biotoper. Den lever i sentrum av byer og oppe i snaufjellet. Reven er d3en viktigste predatoren for det meste av småviltet og rådyr. Den holder derfor en rekke småviltbestander nede. Det gjelder og arter som rype, hare, orrfugl og storfugl.
Mårdyr
Røyskatt
Røyskatten fins over hele landet og bestanden er stabil. Fellingstallene svinger og ligger nå omkring 1500 individer. Det er usikkert hvordan klimaendringer vil påvirke bestanden.
Mår
Bestanden har vært relativ stabil de siste ti år. Avskytingen ligger mellom 5000 og 3000 mårer. Måren påvirker størrelsen av en rekke andre småviltbestander.
Grevling
Grevlingen har spredd seg over det meste av Sør-Norge de siste tiårene. På Vestlandet er den mer flekkvis og spredd. Bestanden er stabil eller i svak vekst. Avskytingen er stigende og ligger nå i overkant av 2500 individer.
Villmink
Villminken er observert over hele landet, men er vanligst i Sør-Norge. Bestanden har stabilisert deg de fleste steder. Den er trolig på over 20.000 individer. Det felles årlig omkring 4000 individer. Mink reduserer bestander av kolonihekkende sjøfugl, og noen steder reduseres bestandene systematisk. En bør legge mer til rette for fellefangst av mink.
Hare
Hare fins over hele landet. Fellingstallene har de siste 15 årene sunket fra 33.000 harer til 14.000. Dette antyder at bestanden er tydelig på veg ned. Hare ble i 2015 ført på rødlista som nær truet. Den kan være en rekke ulike årsaker til bestandsnedgang,- og dette bør undersøkes nærmere. Kanskje er de viktigste årsakene klimaendring, økt predasjon og økt konkurranse fra hjortevilt.
Ekorn
Ekornet fins i hele Europa, Aurasia og nord mot tundraen. I Norge fins den i de fleste skogsdistrikt, men trives best nær barskog. Trolig har bestanden de siste årene vært lett stigende. Avskytingen har vært ganske stabil.
Bever
Bever var tidligere nesten utryddet i Norge, men er satt ut igjen i deler av Sør-Norge. Den er derfor tallrik i noen distrikter. Bestanden er trolig i vekst, og er på 50.000 dyr. Avskytingen har vært svakt fallende de siste 15 år og ligger på ca 1500 felte individer. Beveren endrer landskapet, og en del felles som skadeforebygging.
Mårhund
Mårhund er en fremmed rovviltart som er på veg inn i Norge. Den ble utplassert som pelsvilt i Russland, og har siden bredd seg vestover. Den står på svartelisten og er ikke ønsket. Foreløpig er det bare spredte observasjoner i Trøndelag, men arten har stort spredningspotensiale. Det felles over 100.000 hvert år i Finland.
Villsvin
Sverige har en stor bestand av villsvin. Noen av disse tar en tur til Norge, mest i Østfold og langs svenskegrensen oppover mot Trøndelag. Den kan gjøre stor skade i landbruket, og særlig på poteter, rotfrukter og grønnsaker. En frykter og at villsvinet på sikt kan spre afrikansk svinepest til Norge. Bestandsøkning bør overvåkes. Det er laget en tiltaksplan for å begrense spredningen i Norge. Fellingstallene er på veg opp. Jaktåret 2020-21 ble det felt 450 dyr.