Rifleskyting

Rifleskyting, trivelig og nødvendig for jegere!

I Norge er det bare tillat å jakte med kruttvåpen. I praksis vil det si de fleste typer rifle og hagle. Det smeller fra pistoler og revolvere, men de kan ikke brukes til jakt i Norge. Militærvåpen og helautomatiske våpen kan brukes til å drepe mennesker med, men er ikke lov til å bruke på jakt. I andre land er det tillatt med luftvåpen og bue, men ikke her i landet.

Det skal mer til for å drepe en elg enn en rev. Derfor er det laget regler for kraftig et våpen må være for å kunne brukes på enkelte arter. Det er og laget regler for hvor tung kula minimum må være.

Et våpen får navn etter hvor stor innvendig diameter løpet har. Navnesettingen (kaliber) er heller kaotisk. Noen steder oppgis størrelsen i millimeter, andre ganger i tommer. Noen ganger er de kalt opp etter produsenten, og noen ganger etter årstallet våpenet ble godkjent i hæren!!

De tre absolutt vanligste kaliberne i Norge er 6.5×55, 308W, og 30.06. Ellers fins det masse andre kaliber for de spesielt interesserte. Noen geværer har større hull i løpet og kalles ofte grovkalibret eller magnum. I mange år tenkte en at større hull gjennom dyret gav raskere død. Det viktigste er likevel hvor kula treffer dyret, ikke hvor stort hull kula lager. Grovere kaliber gir sterkere rekyl, og er vanskeligere å treffe presist med. Ved bruk av slike geværer må du trene vesentlig mer på skytebanen. De har ofte dyr ammunisjon.

På hjortevilt og en del andre dyr må en bruke en kule som utvider seg ved treff (ekspanderer). På annet vilt kan du bruke kuler som ikke utvider seg (helmantlet) I de fleste kuler er det bly. Bly er en nervegift og trolig er slike kuler forbudt i løpet av noen år.

Selvhjort er velgjort. Geværet på bildet er laget av en dyktig mekaniker.

Øvelse hjelper!

Staten har bestemt at du må ha en årlig skyteprøve dersom du skal jakte hjortevilt og noen andre arter. Da skal du ha skutt 30 treningsskudd før du tar eksamen. På eksamen skal du treffe med 5 av 5 skudd innenfor en sirkel med diameter 30 cm. på 100 meter. Er du da klar for langholdsskyting på hjortevilt?

Skyteprøven viser om du kan treffe en voksen elg i lungeområdet med skuddavstand 100 meter. Sannsynligheten for et dødelig skudd er da 84 %. Det er lavt. Et rådyr er vesentlig mindre. Da er det fire ganger så vanskelig å treffe i lungeområdet som på en elg. Hva gjør du da?

På bildet ser du en hundremeterskive. Alt innenfor 6 tilsvarer lungeområdet på en voksen elg. Alt innfor 7 1/2 tilsvarer lungeområdet på en voksen hjort og alt innenfor 8 1/2 tilsvarer lungeområdet på et voksent rådyr. Der er mer enn fire ganger så vanskelig å treffe lungeområdet på et rådyr. Tuller jeg? Tell opp dine egne treff når du øvelsesskyter! Jeg har gjort det for 3000 skudd fra ulike skyttere.

Hva du gjør? Du kan snike deg nærmere dyret,- eller du kan øvelsesskyte mer. Folk med mindre enn 100 øvelsesskudd skyter dobbelt så mange bom,- eller skadeskudd under praktisk jakt enn de med flere enn 100 øvelsesskudd før de starter årets jakt. Skyting er en ferdighet der litt mer trening har en veldig effekt på jaktprestasjon.

Men øvelsesskudd er mye rart. Mange bruker tid og penger på å trene på noe de ikke har bruk for. I undersøkelsen «Bedre elgjakt» ble 6 % av 7500 skudd mot elg løsnet fra liggende stilling. Men hvilken stilling bruker elgjegere når de øvelsesskyter? Du har sikkert gjettet det: Nesten alle ligger! Snakk om sløsing med ressurser. De aller fleste skudd mot hjortevilt er fra sittende stilling. Med litt trening skyter de aller fleste like godt fra sittende stilling som fra liggende. Og tren gjerne med skytereim, enfot eller tofot. De som bruker slike hjelpemidler under jakt, sparer dyra for mye lidelse, deg selv for stress og jaktlaget for ettersøk.