Uforklarlig eller uforsvarlig

Hvor går grensen mellom et lovlig og ulovlig skudd på hjortevilt?

Et dødt dyr er ikke et bevis på humant utført jakt. Også skudd med høy sannsynlighet for å skade dyret er trolig straffbart. Alle  jaktskudd løses på en skala mellom «idiotsikkert» og «kjempeflaks om dyret detter». Jegere liker å felle dyr. En gjennomsnitts hjorteviltjegere feller i overkant av et hjortevilt i året. De fleste av oss har bare noen få noenlunde skuddsituasjoner i løpet av en jaktsesong. Vi strekker oss normalt mot grensen for hva vi mestrer for å få en felling. Når har vi strekt oss så langt at det går ut over dyrevelferd og lovgiving?

Idiotsikkert skudd

Spørsmålet over er vanskelig å svare på av juridiske og jaktfaglige grunner.

Den juridiske grensen mellom et humant lovlig eller ulovlig skudd går ved en «u». Både viltlovens § 19 og naturmangfoldlovens § 15 fastslår at dyr ikke skal utsettes for unødig skade og lidelse.  Grensen mellom nødvendig og unødvendig lidelse virker svært skjønnsmessig.  Heller ikke  dyrevelferdslovens § 20 og § 6 er helt klargjørende når de krever at jakt og fangst skal skje på en «dyrevelferdsmessig forsvarlig måte», og at en skal ha «nødvendig kompetanse» til den aktiviteten en utøver. Et sentralt spørsmål blir: Hvor kompetent må en jeger være for i en krevende skuddsituasjon å kunne avlive viltet på en forsvarlig måte. Hva skal da politiet legge til grunn når de skal vurdere jegers kompetanse i saker om human jakt?

En komplisert vurdering

Forhold ved jeger

«Bedre jakt» undersøkelsene viser at det er store forskjeller på jegere. Jegere med mye erfaring i felling av storvilt og med mye skytetrening skyter vesentlig flere dødelige førsteskudd mot hjortevilt. Førstegangsjegeren med tretti obligatoriske øvelsesskudd må normalt la være å skyte i krevende skuddsituasjoner. Betydningen av erfaring og antallet øvelsesskudd er kvantifisert i undersøkelsen. En hjortejeger med mellom 200 og 250 øvelsesskudd i jaktåret har 3 % sjanse for bom,- og skadeskudd, mens en med under 50 skudd har omkring 10 % sjanse for et ikkedødelig skudd. Jegere som feller en hjort i året har dobbelt så stor sjanse for bom,- eller skadeskyting i forhold til en jeger med gjennomsnittlig fem hjortefellinger i året.

Trolig vil og helsa til jegeren som løsnet skuddet ha betydning for sannsynligheten for et godt treff. Når vi passerer førti år, er nattsynet svekket med nær femti prosent. For eldre folk kan måneskinnsjakt på barmark være en risikosport. Andre syns,- og hørselssvekkelser kan og gjøre at dyra kommer for brått på. Jeger handler da under tidspress. Det kan gi dårlig skuddplassering eller kule som forandrer retning i kvist og skader dyret.

Forhold ved jaktsituasjonen

Undersøkelsene viser at jaktform påvirker antall bom,- og skadeskudd. Drivjakt på dag med store jaktlag har høyere bom,- og skadeskytingstall. Dyra er på vakt i det de kommer på post. De kaster på seg i det jegeren løfter geværet eller av klikket fra sikringen.  Under drivjakt skytes en større andel av dyra i fart, og det har jegere flest lite trening i. Enslige jegere på post,- og snikjakt gir lave bom,- og skadeskytingstall. De oppdager dyra før dyra oppdager dem. Dyra er normalt i ro, og jegeren har bedre tid til å velge en god skuddsituasjon. Til sammenligning har drivjakt etter hjort tre ganger så høye bom,- og skadeskytingstall som måneskinnsjakt på innmark.

«Bedre jakt» har kvantifisert risikoen for skadeskyting i en del risikosituasjoner. På elger i ro er sannsynligheten for et bom,- eller skadeskudd 7 %. Dersom elgen løper er sannsynligheten 17 %. Dette virker sammen med andre forhold som skuddavstand. Elg i ro på under 50 meter har 3 % sjanse for å bli bom,- eller skadeskutt. Elger som løper på over 150 meter har 26 % sannsynlighet for et ikkedødelig skudd.

Et rådyr med breisida til på hundre meter er fire ganger så vanskelig å treffe i lungeområdet som en tilsvarende elg. Sikter jegeren på hode eller nakke er dødelig område svært lite. Nakkesøylen på en hjort eller villrein er cirka seks cm på tvers. Utenpå er det hår og mange jegere er usikre på hvor nakkesøylen går innenfor håra. Seks centimeter tilsvarer tieren på en hundremeterskive. Hvor stor sannsynlighet har en jeger for et skudd i tieren? I tillegg til siktepunkt på dyret vil dyrets vinkel og valg av skytestilling har stor innvirkning på sannsynligheten for et dødelig skudd.

En konklusjon så langt

Skal en skjønne seg fram til om skuddet var forsvarlig bør en vurdere forhold som: jegerens helse, dokumenterte skyteferdighet fra bane og erfaring med felling av hjortevilt. I tillegg må en ha gode kunnskaper om den konkrete skuddsituasjonen. Med dette utgangspunktet er det lettere å vurdere om jegeren hadde tilstrekkelig kompetanse til å bruke denne skuddsituasjonen,- eller om jegeren tok en råsjanse på dyrets bekostning?