Litt av det vi vet om elgjakt

Elgkvoten var unnagjort, men det  mangla noen hjorter. Jeg ble plassert øverst i lia som bakpost. Hjortevilt vil ofte runde driverne for å komme bak dem. Etter en halvtime kom elgen i videoklippet. Legg merke hvor stille og vaktsomt den kommer.  Den går noen meter. Stopper halvveis i krattet. Lytter, ser og går noen meter igjen. Da skjønner du det er viktig å sitte stille på post. Ellers ser dyra deg lenge før du ser dem.

Elgen stopper flere ganger med lungeområdet dekket. Noen ville kanskje tatt sjansen på et nakkeskudd eller et ryggskudd. Men har du erfaring, vet du at elger som kommer slik, ofte gir en skuddsjanse for den som er tolmodig. Men noen ganger får du ikke skutt. Nestensjanser gir ofte de beste minnene.

I 2005 gjorde jeg i samarbeid med NJFF en større undersøkelse om elgjakt. Vi ville finne ut hvilke skuddsituasjoner som ga dødelige skudd, og hvilke som ga bom, og skadeskudd.

Vi fant ut at jegere som hadde trent mye på skytebanen hadde langt flere fulltreff. Jegere som hadde felt mange elger unngikk risikosituasjoner. De klarte og flere fulltreff.

Skudd mot elger i fart var vanskeligst for jegerne. Selv når elgen gikk, ble det en stor økning i antallet bom, og skadeskudd.

Skudd på lange avstander og mot elger i spiss vinkel gav og mange bom, og skadeskudd.

Rapporten innholder mye mer som er  nyttig for en elgjeger. Vi laget i tillegg en lysbildeserie og en brosjyre. Klikk på bildene under, så spretter de opp.

Elgrapport            Brosjyre elgjakt

Lysbilder elgrapport