Rypejakta er det nærmeste en kommer nasjonaljakt i Norge. Rypejakta har og en økonomisk betydning. Det selges jaktkort og overnatting til rypejegere over det meste av landet. Derfor er rypa kanskje den fuglen det er forska mest på i Norge. I likhet med mange jegere har jeg bøker om ryper og rypejakt i hylla mi.
Li,- og fjellrype
Vi har to arter med rype i Norge, lirype og fjellrype. Du ser de sammen i utstoppet tilstand på bildet. Også i vill tilstand kan de leve i samme område. Fjellrypa trives best i snaufjellet,- ofte så høyt at lyng og kjerr har gitt opp. Midt oppi urer og på snaue vidder er den godt kamuflasjefarget. Der kan den gå i ett med lavgrå steiner. Du ser den først når den beveger seg litt. Og kommer du for nær, kan den varsle andre ryper i nærheten med en rapende lyd. Fjellrypa trykker ikke på samme måte som lirypa. Fjellrypa lever for det meste i åpent terreng. Den bruker derfor synet for å se etter farer i lufta og langs bakken. Noen ganger kan du se et rypehode som stikker opp mellom steinene i ura. Det er fjellrypa som vil ha kontroll med hvor du går. På seinhøsten kan kullene slå seg sammen til store flokker med rype. Da er det mange øyne til å oppdage jegere.
Sommer og høst er fjellrypa gråspraglet over og hvit under. Om vinteren er hele fuglen hvit, med unntak av litt svart på halefjærene og svart nebb.
Lirypa veier i overkant av en halvkilo og er vanligvis litt større enn en fjellrype. Den virker litt fyldigere i formen og fjærdrakten går mer i varmbrunt. Da har den en utrolig god kamuflasjefarge mellom røsslyng og i kjerr. Jeg har selv stått noen meter fra en trykkende lirype ute å kunne se den. Lirypa har fiender (predatorer) både på bakken og i lufta. Da har den et vanskelig valg når du kommer gående med hagla. Flyr den av gårde, så kommer falken stupende i 300 km i timen. Blir den liggende så kan reven eller haglsvermen din ta den. Vanligvis gjør den seg usynlig og følger med retningen du går. Har du retning rett på, så løper den unna på bakken eller flyr. Men ser den at du ender litt på sida blir den liggende og lar deg passere noen meter unna.. Men stopper du litt, endrer retning og går igjen kan det være at den flyr opp. Og er den innenfor 25 meter så har du kanskje med en rype hjem. Og det er i overkant av hva en gjennomsnittlig rypejeger har med seg etter en dag i fjellet.
Tåler rypebestanden jakt?
Rypebestandene har over generasjoner avtatt. For hundre år siden var det mer villmark og færre rovvilt i Norge. I dag rekker en de fleste områder med bil og rypenes leveområder er forandret en god del. Samtidig svinger rypebestanden mye mellom år. Det skyldes trolig mange årsaker,- jakttrykk, antall rovvilt, mengden av lemen og mus, været i klekkeperioden, parasitter osv. Rypa er tilpasset alt dette. I dårlige år blir det nesten ikke kyllinger, men året etter kan hønene har mer enn ti kyllinger. Da svinger bestanden fort og mye.
Jegere ønsker stabile og høye bestander av rype. Derfor foretas tellinger av ryper i utvalgte områder før jakta. I år med lite ryper begrenses antall jeger, jakta kan stenges eller jegerne får lavere dagskvoter. Slik kan jegerne legge til rette for at rypebestanden kan øke etter en nedtur.
Hvor finner du rypene?
Bladet friluftsliv skriver at mange forhold virker inn på hvor i terrenget lirypene holder til. Under finner du deres tips. Spør gjerne andre jegere i terrenget i hvilken terrengtype og hvilken høyde de har sett rypa. Så må du prøve deg fram selv. Rypene liker seg best i hjemmeområdet. Gå gjerne tilbake neste dag der som så et rypekull.
1) Er bærhøsten dårlig, kan rypene trekke ned i bjørkebeltet.
2) Har sommeren vært tørr, holde rypene seg i våte områder, som myrer og bekkedaler.
3) Har det vært mye nedbør, foretrekker rypene tørre områder, som lyngrabber.
4) Lirypa trives best i nærheten av vierkjerr – og kan finnes her hele høsten.
5) Rype liker variasjon i kosten. I kupert terreng er variasjonene i plantelivet størst.
6) I tåke trekker rypene oppover i terrenget – og følger tåka ned igjen når den trekker seg tilbake.
7) Legger snøen seg i fjellsidene, vil rypa ofte flokke seg i snøkanten.
8) Rypene liker skjul. Dette finner de på lesidene av landskapsformasjoner og i selve vegetasjonen.
9) Se etter områder hvor det er mye blåbær, harerug, krekling, skinntryte og tyttebær. dette er rypemat!
10) Fjellrypa finner du helt øverst i rypefjellet – i urer og ras, og rundt toppene.