Reinsdyra er en nøysom nomade.
De var her før oss.
Da isen trakk seg nordover etter siste istid, fulgte reinsdyra etter. Menneskene kom senere. Reinsdyr ble et av de viktigste byttedyrene, og allerede i steinalderen drev folk koordinert villreinjakt i snaufjellet.
Det kunne være over hundre mennesker som samarbeidet. De drev dyra mot:
- fangstgraver
- stup
- vann
De bygde ledegjerder, kveer og skjul for skyttere. Alt dette – uten Gore-Tex, GPS eller jaktradio. Ganske imponerende.
Reinsdyra trenger store områder.
Reinsdyr er laget for å vandre over store, åpne og uberørte områder.
Der de lever er det karrig, og i dårlige tider må de kunne trekke langt for å finne mat.
For hvert år blir trekkveiene stadig mindre:
- hyttebyer
- turstier
- veier
- kraftlinjer
I Norge er villreinen nå delt opp i 23 mindre områder sør for Trøndelag. Videre utbygging, kombinert med klimaendringer, gjør at flere bestander er truet.
Beite gjennom hele året.
Reinen har det best når den kan trekke fritt mellom sommer- og vinterbeite.
- Vår: Flokkene trekker mot områder der vegetasjonen spirer tidlig
- Sommer: Reinen er glad i sopp og kan trekke langt ned i bjørkebeltet
- Vinter: De foretrekker områder med mye reinslav og lite snø
Skrantesyke.
De siste årene er det oppdaget Skrantesyke (CWD) i to villreinbestander. Bestanden i Norfjella er utryddet. Bestanden på Hardangervidda skal kraftig reduseres. Bukkene er mest smittefarlige og en vil helst ikke ha eldre bukker i bestanden.
Reinsdyret er et flokkdyr
Reinsdyr lever i flokk hele året, men sammensetningen varierer.
- Parringstid: Bukker og simler går sammen
- Resten av året:
- Store bukker i egne små flokker
- Simler, kalver og ungdyr i fostringsflokker
Både bukker og simler har gevir. Derfor må du kunne skille dem hvis du har fellingskort på bestemt dyr.
Litt om kjennetegn.
- Kalv: Mindre kropp, ofte bare én gevirstang på hver side
- Simle: Slankere gevirform enn bukken, Sett fra siden har geviret litt en V form.
- Bukk: Kraftigere gevir. Ungbukker har spinklere gevir men med en C form.
👉 Det er lurt å trene på bilder før din første villreinjakt.
Simla får vanligvis én kalv i året. Når hun skal kalve, trekker hun seg litt unna flokken. Etter noen dager samler hun seg med de andre igjen.
Reinsjakta – en trolsk opplevelse.
Å jakte villrein er noe helt spesielt.
Mange steder i fjellet finner du spor etter gamle fangstanlegg – fangstgraver og ledegjerder. Det gir en egen følelse å gå i forfedrenes spor, og være en del av en flere tusen år gammel tradisjon.
Reinsdyra imponerer stort. De:
- overlever snøstormer og 30 minusgrader
- lever store deler av året på mat nesten ingen andre dyr kan spise
Jeg har ligget tett på beitende flokker og sett hvor lite og spredt maten er. Likevel klarer de seg.
Ett flokkdyr
Reinsdyra er et flokkdyr. I parringstida er hann og hunndyra sammen. Resten av året holder de større bukkene sammen i mindre flokker. Simler, kalver og ungdyr går sammen i fostringsflokker. Både hann og hunndyr har gevir. Da må du kunne se forskjell om du har fellingskort på simle eller bukk. Kalver er mindre og har vanligvis en gevirstang på hver side. Noen ganger har de to tapper på gevirstangen. Simlene har en litt annen form på geviret en bukkene. Det kan være greit å trene på bilder før du drar på din første villreinjakt.
Simlene får normalt 1 kalv i året. De gjemmer seg litt vekk når de skal kalve. Etter noen dager søker de sammen med flokken igjen.
Ett flokkdyr
Reinsdyra er et flokkdyr. I parringstida er hann og hunndyra sammen. Resten av året holder de større bukkene sammen i mindre flokker. Simler, kalver og ungdyr går sammen i fostringsflokker. Både hann og hunndyr har gevir. Da må du kunne se forskjell om du har fellingskort på simle eller bukk. Kalver er mindre og har vanligvis en gevirstang på hver side. Noen ganger har de to tapper på gevirstangen. Simlene har en litt annen form på geviret en bukkene. Det kan være greit å trene på bilder før du drar på din første villreinjakt.
Simlene får normalt 1 kalv i året. De gjemmer seg litt vekk når de skal kalve. Etter noen dager søker de sammen med flokken igjen.
Reinsjakta,- en trolsk opplevelse
Jeg har jaktet villrein i noen år. Mange steder der jeg går finner jeg rester etter gamle fangstgraver og ledegjerder. Jeg får en underlig følelse av å vandre i forfedrenes spor. Jeg driver en videreføring av en tusenårig tradisjon.
Reinsdyra imponerer! De overlever gjennom vinteren i snøstormer og 30 grader minus. I store deler av året overlever de på mat knapt noe annet dyr kan spise. Jeg har lagt tett på beitende villreinflokker. Mye av de de beiter på er så smått og spredt at det er utrolig at de holder seg i live.
Det er mektig å se flokker på tusen dyr renne som en elv nedover fjellsider og over urer. Du kan se flokkene på kilometervis, men du kan og gå en uke i fjellet uten å se en flokk. Mange ganger har jeg satt helt stille mens reinsflokken har beita seg forbi meg på knapt en timeters avstand. Dyra grynter hele tiden til hverandre, kalver suger mora, og bukkene prøver gevirene mot hverandre.
Bukken skjøt jeg fire timer fra veg i kveldssol i 1700 meters høyde. Neste dag var det kuling, sludd og skodde. Det kjøttet hadde jeg aldri funnet uten en GPS posisjon.
Det har noen fordeler å leve i flokk i åpne landskap. Da er det mange flere øyner og neser som kan oppdage fare. Reinsdyra stoler mest på luktesansen. Derfor trekker flokkene vanligvis mot vinden. Da har de mer kontroll på rovdyr og jegere som venter lengre fremme. Jegere setter seg ofte høyt i terrenget med vinden i ryggen for å vente på flokker som kommer trekkende. Reinsdyra ser bevegelse godt, men sitter du rolig kan reinsflokken trekke tett forbi deg. Reinsdyra er omtrent fargeblinde. Jegere må bruke kontrastfarger av hensyn til egen sikkerhet. Reinsdyra grynter og klauvene lager lyd når de kommer trekkende. De har derfor ikke så god nytte av hørselen sin. Når dyra blir presset går de tett sammen i flokk. Da kan det være umulig å få dyr fri for skudd.
Under ser du en reinsflokk som kommer trekkende. Kjenner du dyra fra hverandre på kjønn og alder?