Villrein

Reinsdyra er en nøysom nomade. De var her før oss. Reinsdyra fulgte iskanten nordover etter siste istid,- og menneskene kom etter. Reinsdyr var et svært viktig byttedyr. Allerede i steinalderen drev menneskene koordinert jakt i snaufjellet etter villrein. Trolig samarbeidet mer enn hundre mennesker om å drive dyra mot fallgraver, stup og vann. Det ble bygd ledegjerder, kveer og skjul for skyttere. Det er ganske imponerende at de klarte dette uten gore tex, jaktradioer og annet moderne jaktutstyr.

Reinsdyra er laget for å vandre over store uberørte områder. Det er så karrig der de lever, at de trenger store frie områder for å finne mat i dårlige tider. For hvert år som går krymper reinsdyras trekkområder av hyttebyer, turstier, veger, kraftlinjer…… Reinsdyra i Norge er i dag stengt inne 23 mindre områder sør for Trøndelag. Økende utbygging kombinert med klimaendringer vil true mange av disse bestandene.

Reinen har det best når den kan trekke mellom vinter og sommerbeiteområder. Om våren trekker flokkene til områder med tidlig spiring. Reinen er glad i sopp og kan om sommeren gå lengt ned i bjørkebeltet for å finne godsakene. Om vinteren er de helst i områder med mye tilgjengelig reinslav og lite snø.

De siste årene er det oppdaget Skrantesyke (CWD) i to villreinbestander. Den ene bestanden er utryddet og bestanden på Hardangervidda skal kraftig reduseres. Bukkene er mest smittefarlige og en vil helst ikke ha eldre bukker i bestanden.

Ett flokkdyr

Reinsdyra er et flokkdyr. I parringstida er hann og hunndyra sammen. Resten av året holder de større bukkene sammen i mindre flokker. Simler, kalver og ungdyr går sammen i fostringsflokker. Både hann og hunndyr har gevir. Da må du kunne se forskjell om du har fellingskort på simle eller bukk. Kalver er mindre og har vanligvis en gevirstang på hver side. Noen ganger har de to tapper på gevirstangen. Simlene har en litt annen form på geviret en bukkene. Det kan være greit å trene på bilder før du drar på din første villreinjakt.

Simlene får normalt 1 kalv i året. De gjemmer seg litt vekk når de skal kalve. Etter noen dager søker de sammen med flokken igjen.

Reinsjakta,- en trolsk opplevelse

Jeg har jaktet villrein i noen år. Mange steder der jeg går finner jeg rester etter gamle fangstgraver og ledegjerder. Jeg får en underlig følelse av å vandre i forfedrenes spor. Jeg driver en videreføring av en tusenårig tradisjon.

Reinsdyra imponerer! De overlever gjennom vinteren i snøstormer og 30 grader minus. I store deler av året overlever de på mat knapt noe annet dyr kan spise. Jeg har lagt tett på beitende villreinflokker. Mye av de de beiter på er så smått og spredt at det er utrolig at de holder seg i live.

Det er mektig å se flokker på tusen dyr renne som en elv nedover fjellsider og over urer. Du kan se flokkene på kilometervis, men du kan og gå en uke i fjellet uten å se en flokk. Mange ganger har jeg satt helt stille mens reinsflokken har beita seg forbi meg på knapt en timeters avstand. Dyra grynter hele tiden til hverandre, kalver suger mora, og bukkene prøver gevirene mot hverandre.

Bukken skjøt jeg fire timer fra veg i kveldssol i 1700 meters høyde. Neste dag var det kuling, sludd og skodde. Det kjøttet hadde jeg aldri funnet uten en GPS posisjon.

Det har noen fordeler å leve i flokk i åpne landskap. Da er det mange flere øyner og neser som kan oppdage fare. Reinsdyra stoler mest på luktesansen. Derfor trekker flokkene vanligvis mot vinden. Da har de mer kontroll på rovdyr og jegere som venter lengre fremme. Jegere setter seg ofte høyt i terrenget med vinden i ryggen for å vente på flokker som kommer trekkende. Reinsdyra ser bevegelse godt, men sitter du rolig kan reinsflokken trekke tett forbi deg. Reinsdyra er omtrent fargeblinde. Jegere må bruke kontrastfarger av hensyn til egen sikkerhet. Reinsdyra grynter og klauvene lager lyd når de kommer trekkende. De har derfor ikke så god nytte av hørselen sin. Når dyra blir presset går de tett sammen i flokk. Da kan det være umulig å få dyr fri for skudd.

Under ser du en reinsflokk som kommer trekkende. Kjenner du dyra fra hverandre på kjønn og alder?