I 1950 ble det felt ca 1000 hjort i Norge. I 2024 var tallet 56.000. Hjorten var tidligere et sjeldent dyr som i all hovedsak levde på Vestlandet. Nå er den utbredt over det meste av landet.
Hjorten er lett å skille fra elg på størrelse og kroppsform. Rådyret en del mindre, kortere i snuten og hvitere i baken. Hjorten har en mørk stripe over ryggen. Har du litt tid ser du greit forskjell.
Et jaktlag får ofte tildelt et antall voksne hanner, voksne hunner, ung hann (spissbukk), ung hunn og kalv som skal felles.
Hanner har gevir. Spissbukker har vanligvis en gevirstang på hver side. Tilgang på mat har stor betydning for gevirutvikling. En bukk på 3 år kan ha et tolvtaggers gevir, men normalt er det eldre bukker som har så store gevir.
Det er svært vanskelig å se forskjell på voksne koller og hunn ungdyr på 1.5 år. Her skjer det en del feilskyting. Enkelte unge bukker har gevir kortere enn ørene og da kan de bli feilskutt som koller.
Bilde er av en hjortebukk i juni. Du ser at det er bast (hud) på geviret. Geviret er ferdigvokst først i løpet av september.
Hjortens vaner og sanser.
Det meste av tida bruker hjorten på å spise. Hjorten har 4-5 beiteperioder i døgnet. Hjorten beiter oftere gras enn elg og rådyr, men den kan og spise lyng, ferske planter og løv.
Etter en beiteperiode legger den seg ned for å drøvtygge. Det kan være et stykke mellom beitestedet og hvilestedet der hjorten drøvtygger. Ofte ligger den på en liten høyde der den kontrollere for fare med syn og hørsel. Da kan den være svært vanskelig å se for folk.
Hjorten er mest aktiv fra skumring til daggry. Hjorten har utmerket luktesans og hørsel. Den mangler fargesyn men ser derimot bevegelse bra. På hjortejakt kan du ha kontrastfarger, men du må sitte rolig på post.
Hjorten på bildet var innom et av viltkameraene mine for å ta en selfie.
Noen hjorter er stasjonære og holder til i samme leveområde hele året. Men mange hjorter trekker og mellom sommer og vinterbeite. De overvintrer i lavlandet og dalbunner med lite snø. Der kommer spirene tidligst på våren. Trekkhjorten følger spiringen oppover mot høyden. Om sommeren står mange hjorter høyt i terrenget.
Når snøen kommer er de tilbake i lavlandet. Om vinteren senker den aktiviteten og lever på bark, kvist og opplagret fett fra sommeren og høsten.
Hjorten er mer sosial enn elg og rådyr. Bukkene møter bare opp i brunsten i oktober. Resten av året holder kolla sammen i liten flokk med årskalver og tidligere års kalver. Kolla overfører sine erfaringer og vaner til andre i nær familie.
På videoklippet under har jeg videokamera på rifla. I øyekroken ser jeg ei kolle som kommer forsiktig langs dyrestien. I det hun er bak en haug, løfter jeg geværet til skuldra.
Se hvor forsiktig hun kommer! Går litt, stopper, lytter og går. Det er derfor du må sitte helt stille på hjortepost. Hjorten kan ha stått lenge og sett på deg fra krattet uten at du vet det.
Hjorten springer tilbake og oppover etter skuddet. Helt mot slutten ser du hun kommer seilende nedover på snøen. Skuddavstand var 20 meter og skuddet gikk gjennom begge lunger.