Ettersøk.- ubehagelig men nødvendig.

Rådyret kastet seg rundt og forsvant inn mellom einerkratt og lyng. Der var det mørkt…

Mellom 5% og 7 % av påskutt hjortevilt blir trolig ettersøkt (Bedre Jakt undersøkelsene). I denne artikkelen skal vi se litt på hvorfor de ble ettersøkt, hva ble resultatet av ettersøket, og om ettersøk kan forebygges.

Men aller først skal vi se på regelverket for ettersøk. Da går vi til «Forskrift og jakt, felling og fangst.» Bruk utgaven med kommentarer fra Miljødirektoratet.

I §26 A står det at alle lag som jakter elg og hjort skal ha en jaktleder. Trolig brukes samme jaktleder når det jaktes rådyr. Direktoratet har i kommentarene til paragrafen lagt inn en veileder om jaktkleders oppgaver.

Sørge for at godkjent ettersøkshund er disponibel i tilfelle skadeskyting. Påse at forskriftsmessig ettersøk og meldeplikt blir overholdt.»

Resten av reglene om ettersøksplikt finner du i § 27. Etter skadeskytingen skal både skytter og laget gjøre alt de kan for å avslutte dyrets lidelser. I forskriften står det:

Vedkommende plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke.»

«Miljødirektoratet vil sterkt understreke plikten til å ettersøke storvilt eller kongeørn som skadeskytes, og til å sørge for en rask og effektiv avlivning slik at unødige lidelser unngås. Ethvert skudd som avfyres mot storvilt eller kongeørn skal jegeren anse som treff, og jegeren skal foreta undersøkelser i marka dersom dyret ikke faller for skuddet. Dersom det finnes noen som helst grunn til å anta at dyret kan være truffet, plikter jegeren og fellings-/jaktlaget å ettersøke viltet på beste måte. Det er viktig at ettersøket planlegges nøyeMiljødirektoratets kommentar til paragrafen.

«Forvisse seg om». Har du forvisset deg om… dersom du ikke så skuddreaksjon…., eller du så ikke noe på skuddstedet??? Og hva om skytteren «tror» at skuddet gikk bak, og det var flere hjorter som smatt mellom postene og årets fellig var begrædelig så langt? Kanskje jaktlaget skal ta en diskusjon før jaktstart på hvordan en legger opp og gjennomfører et ettersøk? Med klare avtaler unngår en nedtrakka blodspor, og poster som virrer rundt i terrenget, og skada elg som smetter ut der postene skulle ha satt.

«Jegeren og jaktlaget som har skadeskutt storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte nye dyr mens ettersøk pågår»

Er dyret vurdert som mulig skadeskutt skal det ikke skytes mot noen andre dyr før ettersøket er avsluttet. Og det kan ta flere dager. Dette gjelder og om andre enn laget selv (for eksempel nabolaget) overtar ettersøket. Verken jegeren som skjøt, eller resten av jaktlaget kan da jakte på andre dyr. Dette gjelder og jegere på laget som ikke deltar under skadeskytingen eller i ettersøket.

Laget har ettersøksplikt i to dager på eget terreng eller på nabojaktfeltet dersom begge er i samme vald. Noen ganger trekker det skadete dyret inn på nabovaldet. Laget har ettersøksrett på nabovaldet ut den dagen dyret krysset grensen.

«Dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold underrette jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste politimyndighet om de faktiske forhold.»

Ettersøksjeger er til hjelp under ettersøket, men har ikke ansvar for varslingsplikten. Ettersøksjeger, jeger eller jaktleder kan ikke «friskmelde» dyret. Dersom en ikke finner ut hva som har skjedd, skal eier av jaktområdet og kommunen varsles etter første dags ettersøk. Laget kan da bli pålagt å fortsette ettersøket neste dag. De som deltok på jakta er da pliktige til å delta på ettersøket selv om de må ta seg fri fra jobben eller svigermors fødselsdag. Du kan ikke skyte mot et dyr en seinkveld uten at du har mulighet til å delta i ettersøket neste dag.

Dersom dyret ikke er funnet eller situasjonen er uavklart etter andre dags søk, skal en og varsle grunneier og kommune. Kommunen kan da pålegge videre ettersøk.

Filmen viser skudd mot råbukk sist i brunsten. Dyret springer av marka og inn blant einer og kjerr. Der er det mindre lys. Allerede på skuddstedet finner jegeren lungebiter og lyst blod. Det er et sikkert tegn på at dyret er dødt, og at det ikke trengs ettersøkshund.

Men hvorfor blir det ettersøk?

På dette nettstedet har vi samlet erfaring fra nesten 14.000 skudd mot hjortevilt. Da vet vi mye om hvilke skuddsituasjoner som gir bom,- eller skadeskudd. De viktigste årsakene er:

  • Jegere med lite skyte-, og jakttrening. Jegere som har felt mange hjortevilt og som har mer enn 100 øvelsesskudd før jakta skyter langt flere dødelige førsteskudd.
  • Skyting uten anlegg og fra stående stilling. Bygg poster der jegeren kan sitte med anlegg. Fjern kjerr og kratt rundt posten. Den vanligste skytestillingen på hjorteviltjakt er sittende med anlegg. Tren på det. Liggende skytestilling brukes lite på jakt etter hjort, elg og rådyr. Bruk skytestokk eller reim.
  • Skyting mot dyr i fart. Dette er den viktigste grunnen til skadeskyting! Få jegere har trent på det,- og da går det galt. Drivjakt på dag gir flere skudd mot dyr i fart, og langt flere skadeskudd.
  • Skyting på lange skuddavstander. Sjekk resultatene dine fra øvelsesskyting, og la det avgjøre hvilke skuddavstander du bruker på jakt. Elgen er et fire ganger større mål enn et rådyr.
  • Skyting mot dyr som står på skrå.

Det går an å forebygge skadeskudd.

Alle de 5 punktene går det heldigvis an å gjøre noe med. De aller fleste skadeskyter er uforsvarlige,- ikke uforklarlige. Jegere med lite erfaring og trening er velkomne på jakt! Men da må de skyte på kortere hold, på dyr i ro og dyr med breisida til. Da har både jegeren og dyret det triveligst under jakta.

Et dårlig første skudd gir ofte flere oppfølgingsskudd. Da kan det bli flere skuddsteder som må undersøkes. Skudd på lange hold og mot dyr i fart gir treff over hele dyrekroppen. Ettersøkene blir da vesentlig lengre og resultatene av søkene blir dårligere.

Resultat av ettersøk etter elg.

  • Ca 8 % av de ettersøkte elgene blir funnet døde.
  • Ca 60 % av de ettersøkte elgene blir avlivet under søket.
  • Ca 32 % av de ettersøkte elgene blir ikke funnet/avklart.

Elgen er stor. Bommer du litt mot lungeområdet, så treffer du likevel elgen. En stor del av de dårlige skuddene mot elg er derfor skadeskudd. På ettersøk etter elg er det svært viktig med poster.

Resultat av ettersøk etter hjort.

  • Ca 25 % av de ettersøkte hjortene finnes døde.
  • Ca 30 % av de ettersøkte hjortene blir avlivet under søket.
  • Ca 45 % av de ettersøkte hjortene blir ikke funnet/avklart.

Skudd på drivjakt etter hjort i fart er så vanskelig at det oftere ender med et bomskudd.

Resultat av ettersøk etter rådyr.

  • Omkring 1/3 av de ettersøkte rådyra blir funnet døde.
  • Omkring 1/3 av de ettersøkte rådyra avlives under søket.
  • Omkring 1/3 av de ettersøkte rådyra blir ikke funnet/uavklart.

Hagleskudd mot rådyr ender oftere med skadeskyting. Ettersøkene blir vesentlig lengre og har dårligere resultat.

Når ettersøksjegeren er på plass…

Ettersøksjegeren må gjøre en vurdering av hva som har skjedd slik at han eller hun kan planlegge søket på en god måte. Ettersøksjegeren har to datakilder: Informasjon fra skytter og informasjon fra skuddstedet.

Litt av det ettersøksjeger vil spørre skytter om:

  • Hvor tror du dyret er truffet?
  • Hvilket skuddtegn så du?
  • Var flere dyr i følge, hvilke kjønn og alder?
  • Fluktretning?
  • Dyrets fart i skuddøyeblikket?
  • Dyrets vinkel i skuddsøyeblikket?
  • Din skytestilling?
  • Har du lett etter dyret, eventuelt hvor langt?

Litt av det en leiter etter på skuddstedet.

Dersom skytteren siktet mot dyret i skuddøyeblikket vil det alltid finnes noe på skuddstedet. Men det er ikke alltid lett å finne en bloddråpe eller litt hår mellom høstrød lyng i dårlig lys. Desto bedre grunn til å ta seg god tid på skuddstedet.

  • Rester etter hår. Lengde på håra og type hår kan fortelle noe om hvor kula traff.
  • Blod. Noen ganger kommer blodet først mer enn hundre meter ute i søket. Lyst blod med små luftbobler forteller om lungetreff. Mørkere farge på blodet antyder treff andre steder på kroppen.
  • Beinsplinter. Beina i et hjortevilt har ulik konsistens. Noen er hele og andre er hule. Sjekk det neste gang du slakter. Beinbiter kan si noe om hvor kula gikk inn.
  • Vominnhold. Kula går ofte gjennom dyret når en treffer i vomma. Leit etter vomrester på utgangssida. Vomtreff er dødelig, men dyret kan komme langt om det blir presset.
  • Klovavtrykk. Dyr som er truffet spriker vanligvis mer med klauvene.
  • Kulenedslag eller treff i kvist. Sikt fra der dyret sto og mot der skytter satt. Ser du kvister som henger eller fliser i en trestamme? Da har kula trolig endret retning eller ekspandert. Da kan den være hvor som helst i dyret. Ofte er det mulig og finne nedslaget av kula. Da er det letter å vurdere om den traff dyret.

Sammenhengen mellom funn på skuddstedet og resultat av ettersøk på hjort.