Om bly i ammunisjon, – eller kan vi heller snakke om noe triveligere?

De siste tretti åra har det vært en diskusjon om bly i jaktammunisjon. Bly samles opp i kroppen over tid. Det er særlig farlig for foster og barn. Skadene bly gir på hjernen og andre deler av kroppen lar seg i liten grad reparere. Hvorfor har vi ikke vi jegere gått over til å skyte blyfritt for lenge siden?

Miljødirektoratet arbeidet i en årrekke med å få NJFF med på å fase ut blyhagl til jakt og konkurranse. Etter en lang overgangsperiode gikk direktoratet og NJFF sammen om en opplysnings og motivasjonkampanje for blyforbud. Fra 1. januar 2005 ble det forskriftsfestet et forbudt mot å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke blyhagl. I 2015 ble det igjen lov å bruke blyhagl til jakt utenfor våtmarksområder.

NJFF gjennomførte en rekke undersøkelser og prosjekter for å vise jegere at det fins fullgode alternativer til blyhagl. Men på Landsmøtet i 2009 ble det vedtatt at forbundet skulle arbeide for gjeninnføring av bly på jakt over fastmark. Det ble laget arbeidsgrupper, laget argumentasjonsmateriell og drevet aktiv lobbing av politikere. NJFF vant i Stortinget,- men tapte de troverdighet i helse og forurensningsspørsmål?

For meg har gjeninnføring av bly i ammunisjon vært en smertefull og skuffende prosess. Et landsmøte har rett til å gjøre dumme vedtak. Administrasjonen må følge opp slike vedtak. Men hva om vedtaket i framtida viser seg å skade jegernes, barn og barnebarns helse?

De siste ti åra har jeg fulgt med på ny kunnskap om bly og ammunisjon. Det kommer stadig ny kunnskap om dette fra mange land. Hovedkonklusjonene er at bly er skadeligere enn vi tidligere hadde kunnskap om,- og de negative konsekvensene ved å jakte blyfritt er svært små. La oss se litt på dette.

I en rapport fra Unicef (juli 2020) går en gjennom den medisinske kunnskapen om bly.

Bly påvirker kroppen uansett mengde. Det fins ingen sikker nedre grense. Nivåer ned til 1,2 mikrogram pr. desiliter kan gi nedsatt IQ. Trolig har 6 % av norske barn over dette nivået.

Antydningsvis har mer enn 22.000 barn i Norge over 5 mikrogram i blodet. Dette er nivåer som påvirker blant annet fosterutvikling, intelligens, læring, oppmerksomhet og øker sannsynligheten for framtidige atferdsvansker. Mange av disse utviklingsvanskene lar seg i liten grad rette opp.

Bly er svært utbredt og vi får det i oss fra flere kilder. Det er en av mange miljøgifter vi får i oss. Det er summen av miljøgifter som utfordrer helsa vår. Utslipp fra ammunisjon er den største kilden til tungmetaller i Norge (Miljødirektoratet)

Fra kule til menneske.

Mater du griser med duer skutt med blyammunisjon stiger blyverdiene i griseblodet. Går det bedre om jeg spiser blyskutte ryper?

Mattilsynets råd om viltkjøtt skutt med blyammunisjon

  • Ikke spis kjøttet rundt skuddkanalen fra storvilt som er felt med blyholdige prosjektil. Alt synlig skadet vev og minimum ti centimeter ekstra i radius rundt skuddkanalen bør skjæres bort og kasseres. Kjøtt som ligger langt unna skuddkanalen (eksempelvis stek, filet, hals, lår og legg) inneholder ikke helseskadelige mengder bly og kan trygt spises.
  • Ikke spis småvilt skutt med blyhagl oftere enn en gang i måneden. Hagl og synlig skadet vev bør uansett fjernes.
  • Kvinner som planlegger å bli gravide, gravide, ammende og barn under sju år bør ikke spise viltkjøtt som kan inneholde bly fordi foster og barn er mer følsomme for bly enn voksne.

Der kula eller haglet går inn i viltet, sprer det seg et fint blystøv rundt innslaget. Dette går over i blodet ditt. Derfor må du skjære vekk rundt innslaget. Hva er igjen å spise om du har truffet rypa med ti hagl? På storvilt må du først renske opp i sårkanalen. Deretter skjærer du vekk alt kjøtt i en 10 cm sirkel rundt dette. Mattilsynet fraråder at hunden får det kjøttet du skjærer vekk.

Jeg liker å tenke at jakt er friskt friluftsliv og at kjøttet er miljøvennlig, kortreis og sunt. Da blir det helt feil å servere kjøtt jeg vet har et unødvendig innhold av bly til familie og venner. Jeg har tre småjenter (barnebarn) i nabohuset. De er ofte innom på viltgryte og andre herligheter. Unicefrapporten viser til at bly samles opp i tenner og beinvev i kroppen over år. I krevende tider, (som for eksempel under svangerskap) kan dette frigjøres til blodet og videre til fosteret. Da er det ikke tilstrekkelig å stryke viltkjøttet fra menyen ved positiv graviditetstest.

Er blyammunisjon bedre for dyra?

Mye av argumentasjonen fra NJFF har gått på at bly i ammunisjon gir en bedre avliving og mindre skadeskyting.

Fugler og dyr dør av den mekaniske skaden fra prosjektilet. Materialet i kula eller haglet har en minimal betydning. Testskyting i laboratorier og i praksis viser at blyfrie materialer har rikelig drepeevne innenfor en hver fornuftig skyteavstand. Avgjørende for drepeevne er hvor kula eller haglet treffer, ikke hva det er laget av.

Blydiskusjonen er tragisk! Vi som jegere og NJFF har brukt alt for mye energi og ressurser på å diskutere noe så uvesentlig som kule og haglmaterialer. Skuddavstand, skudd mot vilt i bevegelse og manglende skytetrening er de aller viktigste årsakene til skadeskyting. Det hadde hatt en langt større betydning for dyrevelferden om vi hadde brukt tiden på dette framfor lobbyvirksomhet mot Stortingsrepresentanter. Det fins fullgode kule og haglmaterialer til omtrent alt av våpen som brukes til jakt. Gjør et søk på Google etter «nonlead ammunition» og sjekk selv!

Det brukes minst 5 haglpatroner for hvert felt småvilt. En god del av disse resulterer i skadeskyting. Skadeskutt og dødt vilt blir spist av rovfugler og rovdyr. Mye slakteavfall etter storviltjakt legges igjen i skogen og på fjellet. Skadeskutt og dødt vilt blir spist av rovfugler og rovdyr. Hos en stor del av disse finner et så høyt blynivå at det går ut over helse og forplantning.

Ja, og hva så?

Skutt er skutt og spist er spist. Men hva gjør vi jegere og NJFF videre framover?

Jeg ser to muligheter. Vi kan fortsette å konstruere argumenter for bruk av blyammunisjon. Etter hvert vil ny forskning og politiske prosesser gradvis presse oss inn en skammekrok. Der står vi avkledd for miljømessig og helsemessig troverdighet. Underveis mot skammekroken vil vi miste mye politisk påvirkningskraft. EU er i gang med å forberede et forbud mot bly i jaktammunisjon. Framdriftsplanen ser du på bildet over. Et forbud i EU blir et forbud i Norge.

Alternativt stikker vi fingeren i jorda og tar et oppgjør med oss selv. Overgang til blyfritt gir de aller fleste jegere minimalt med utfordringer. Det vi trenger er allerede på plass i butikkhyllene. La oss bli offensive i diskusjonen om hvordan vi kan bli blyfri snarest mulig og best mulig. La oss vise at vi tar ansvar for både dyrs og menneskers helse.