Hagleskyting

Med god veiledning går hagleskytinga bedre.

Staten krever ikke øvelsesskudd for å jakte med hagle. Dagen etter bestått jegereksamen kan du legge til fjells etter rypa. Men er det lurt?

Støkkjeger på leiting etter fjellrype.

Det er både tragisk,- men og komisk. Rypejakta er det nærmeste vi kommer nasjonaljakta. Folk tar seg fri fra jobben både en og to uker. Mange reiser langt og dyrt for å komme til et rypeterreng. Jaktkort er dyrt, og overnatting dyrere. Så langt er det greit,- men gir det overskudd og livsglede?

Det tragikomiske er at mange av jegerne reiser uten å ha trent noe særlig med hagla. Det kan gå timer mellom hver gang jegeren tar opp et rypekull. Og resultatet,- bomskudd! Og etter en ny runde på noen kilometer blir det igjen et bomskudd. Etter hvert kvir jegeren seg på neste oppflukt. Hvert bomskudd gir opplevelse av nederlag og utilstrekkelighet.

Og løsningen er? Øvelsesskyt med hagla både for din egen og dyras del!

Forsøk i Norge og utlandet viser at det trolig går det mer enn 5 patroner pr felt småvilt. Men hva skjedde med de fire patronene du «bommet» med. På 30 meters hold har haglene spredd seg til en sirkel på i underkant av 1 meter. Selv om fuglen ikke detter, kan den være truffet av hagl i utkanten av svermen. Hver gang jeg har jegerkurs prøveskyter deltagerne på en papirrype på avstander fra 15 til 40 meter. Når avstanden er 30 meter er det større sjanse for å skadeskyte rypa enn for å dødskyte den. På bildet er det dødelige område på rypa markert med rødt. Ser du at rypa kan flyttes mange steder innenfor haglsvermen uten at 2-3 hagl treffer dødelig område? Med det jeg vet blir det trolig skadeskutt mere småvilt enn det som blir felt. Løsninga er kortere skuddavstander, mer trening med hagla og å teste at haglpatronene du bruker gir jevn spredning på papirskiva.

Det er heller ikke krav til en bestemt haglstørrelse for å jakte med hagle. Men det står at haglstørrelse skal tilpasses det du jakter på. Det fins veiledende tabeller for hvilke størrelse på haglene som passer til hvilke arter. Tabellen ser slik ut:

Bly er en nervegift. Når blyhagl treffer viltet sprer det seg et fint blystøv. I et forsøk ble griser foret med duer skutt med blyhagl. Grisene som spiste mye duer, fikk høyere blyinnhold i blodet. Stålhagl er testskutt i seriøse forsøk, og har mer enn nok drepeevne på det vilt og de avstander vi skal bruke på jakt.