Mange jaktlag og vald har vansker med å huske hvor mange av fjorårets jaktskudd som endte med bom eller skade. Kanskje det meste av dårlige jaktskudd lagres i kortidshukommelsen? Der er det minst plagsomt. Men det er vansklig å lære av det som er glemt.
Det er et slit å endre jaktvaner. Skal en først ta jobben, er det viktig å endre på det som gir best resultat med minst mulig innsats. Da trengs det en kartlegging.
Njff i Møre og Romsdal hadde et tre års samarbeidsprosjekt med tre jaktvald i Rauma kommune. De ville bli bedre på praktisk jakt. Da trengs en kartlegging før jegerne i valdet kan bli enige om hva en skal gjøre på en annen måte.
Vi laget et enkelt registreringsskjema på et A5 ark. Skjema skulle fylles ut for hvert skudd mot hjort. På framsida skulle jeger markere kule inn og kule ut, samt vinkel gjennom dyret. Se bildet under:
På baksiden skulle fylles inn litt mer om skuddet. Her var spørsmål om skuddavstand, lysforhold, jaktform, tid på døgnet, dyrets fart osv.
Skjema skulle leveres jaktleder. Jeg laget et regneark i Exel, og la inn alle kortene fra hvert vald der. Etter avsluttet jakt samlet vi valdene og gikk gjennom resultatene. Da så resultatene fra to ulike vald slik ut:
Vald 1
Her ser du at treffene er spredt utover. Tre skudd er bom, og flere har havnet bak i vomma. Du ser noen har skutt mot nakke.
Vald 2
Her er skuddene i all hovedsak plassert i dødelig område mens hjorten sto på tvers. Men også her ser vi at noen har spesialisert seg på nakkeskudd.
Alle skuddene var lagt inn i et exel regneark. Ut fra regnearket var det lett å se hva de to valdene var gode på, og hva de eventuelt kunne endre på. For vald nummer 1 var utfordringene i stor grad drivjakt på dag og skudd mot dyr i fart.
Arbeidsredskaper for kvalitetsutvikling av hjorteviltjakt.
Registreringsarket og regnearket kan lett fylles ut av jegere og valdet selv. De trengte heller ingen forsker for å tolke reultatene. Det var lett å se hvor valdet hadde sine viktigste utfordringer. Jegerne fikk et langt mer bevisst forhold til hvilke skudd som var trygge,- og hvilke som var risikable.
Konklusjonen ble at disse enkle arbeidsredskapene kan brukes av alle jaktlag, vald og kommuner som ønsker å kvalitetsutvikle hjorteviltjakta. Ved å bruke registreringssystemet kan en se framgangen fra år til år.
Noen klager på mye «papir» under hjorteviltjakta. Det tar jeger ca 1 minutt og jaktleder en time,- pr år å bruke systemet! Når en trekker fra tida til et par ettersøk går en solid i pluss på timeregnskapet.
Under finner du det materiellet du trenger for å gjøre tilsvarende undersøkelser i ditt jaktlag eller vald. Last det ned og bruk det gjerne.