Dersom rovviltet spiser opp alle byttedyrene så sulter de i hjel. Rovviltet er på lengre sikt avhengig at de spiser av det årlige fødselsoverskuddet til byttedyrene. Spiser de for mye av produksjonsdyrene ,så går bestanden mot utryddelse.
Blir det lite byttedyr, så er det færre rovvilt som blir født og lever opp. Med færre rovdyr har småviltet en mulighet til å øke bestanden igjen.
Dette er en slags tenkt idealtilstand. Det forutsetter at rovviltet driver bestandsovervåking av byttedyrene. I tillegg til rovdyra er det mange andre forhold som påvirker bestanden av småvilt. Leveområdene kan bli forandret, mattilgangen kan endre seg, smittsomme sykdommer og nye parasitter kan gi dødelighet på toppen av det rovviltet tar. Når mange ulike forhold belaster en bestand samtidig, kan det gå mot utryddelse.
Smårovviltet
Reven trives over alt og spiser det meste. Bestanden er svært livskraftig, og den er det rovviltet som tar mest småvilt. Reveskabben (for 40 år siden) tok livet av de fleste rever: Da steg bestandene av rådyr og mange småviltbestander kraftig. Men reven spiser og andre rovdyr. I fravær av rev ,steg disse bestandene, for eksempel av mår og hønsehauk. Men de steg ikke så mye at de tok like mye småvilt som det reven hadde gjort. Tette bestander av småvilt har lettere for å bli syke og høy dødeligheten kan øke kraftig. Det kan bli mangel på både mat og gode leveområder.
Hvordan tilpasser småviltet seg rovdyrtrykket?
Rovviltet lærer seg stadig mere effektive jaktmetoder. Småviltet lærer seg hvordan de bedre skal unngå rovviltet. De gjemmer vekk reir, og unger. Noen klarer å lage et nytt kull om reven har tatt det første. Andre, (for eksempel hønsefuglene) legger svært mange egg, slik at de raskt kan øke bestanden etter flere mislykkete ungekull. Mange sjøfugler blir svært gamle. Ofte legger de få egg. Da kan arten klare å overleve selv om det går mange år mellom vellykkete klekkinger. Minken kom til Norge på 1930 tallet. Den jakter på andre måter enn det småviltet hadde erfaring med. I enkelte områder utryddet den truete fuglebestander. Nå er mårhunden på veg inn i Norge. Den kan bli en ny trussel for småviltbestandene.
Nedbygging av natur.
Hver enkelt art er avhengig av en bestemt naturtype (biotop) for å produsere mange avkom. For hundre år siden var halvparten av Norge villmark. I dag er vi nesten nede på 10 %. Veier, parkeringsplasser, industriområder, kraftlinjer, vindmøller, kraftutbygging og hyttefelt påvirker leveområdene til viltet og det viltet lever av. Ufattelige mange insekt og dyrearter går mot utryddelse. Og hver enkelt art kan være viktig føde for en småviltart. Like etter klekkingen er rypeungene avhengig av innsektslarver like ved reiret for å overleve. Hver eneste nedbygging skjer lokalt, men ingen ser det totale endringstrykket for vilt og mennesker. Biotopendringer og klimaendringer virker sammen med rovdyrtrykket, og samlet kan det gi store endringer i dyrelivet i Norge i åra som kommer.
Hjelper omfattende rovviltjakt småviltet?
På begynnelsen av nittenhundretallet hadde vi et landsomfattende forsøk på å redusere rovviltet i landet. Håpet var at det skulle bli mer høstbart vilt, og det virket! Det ble brukt skuddpremier og metoder som for lengst er forbudt. I dag er mye av rovviltet vernet mot jakt. Derfor kan reduksjon av en rovviltart gi en økning i andre arter. Reduksjon av for eksempel revebestanden i ett område, vil gjøre at rever fra områdene rundt trekker inn. En må derfor redusere mange ulike predatorer over store områder og over mange år for at det skal gi større småviltbestander. På avgrensa områder som øyer og halvøyer kan dette være mulig å få til. Forsøk på å redusere bestandene av smårovvilt krever derfor en god plan og stor innsats.
Dyrs lidelser.
En kan tenke at rovvilt som tar småvilt er naturens gang. «Slik er det bare.» Minken og reven jakter hele året og hele døgnet. For hvert enkelt individ gir det mye stress. De må leve med høy beredskap hele tiden. Dyr som plager andre dyr er og stressende og smertefullt. Kanskje kan jakt på noen typer smårovvilt i noen områder begrunnes med dyrevelferd eller med å øke sjansene for artens overlevelse? I noen avgrensete kystområder jakter Statens Naturoppsyn på mink med feller og hagle for å øke overlevelsen til noen fuglearter, for eksempel ærfugl eller terne. Trolig vil dette og redusere disse artenes stress og lidelse gjennom hekketiden. For jegere er det et lovfestet krav at de skal jakte slik at det ikke påfører dyr unødige lidelser.