Rådyra, små, kjappe og trivelige.
Rådyra har vært nesten utryddet i Norge. Men på begynnelsen av 1900 tallet begynte en invandring til Østfold av dyr fra Sverige. Gradvis har bestanden bredt seg over det meste av Norge. Spredningen har skjedd i rykk og napp. Noen ganger har nye smågrupper etablert seg mer enn 10 mil fra hjemmeområdet.
Rådyret brunster om sommeren. Bukkene etablerer revir og håper at geiter slår seg ned her. Men geitene kan være troløse. De kan oppholde seg i et bukkerevir, men kan likevel dra langt for å finne en annen bukk å parre seg med. Undersøkelser viser at over 90 % av rågeitene blir bedekket hvert år. Det skjer selv om det skytes langt flere hanndyr enn hunndyr i en bestand.
Etter parringa begynner fosterutviklinga,- men stopper kort etter opp. Først på nyåret starter fosterutviklinga for fullt. De første kjeene blir født fra midten av mai. Rådyra er produktive. De er kjønnsmodne året etter de er født. I gode områder får rågeitene ca 2.4 kje i snitt. Da øker rådyrstammen fort!
Rådyret er det minste hjorteviltet vi har. Det veier ca 1/3 del av en hjort. Rådyret er kortere og mer kompakt i hodet og har et hvitere felt mellom låra enn hjorten. Hjorten har mørkebrun stripe over ryggen. Med litt trening ser du vanligvis forskjell på rådyr og hjort. Du forveksler ikke rådyret med elg eller villrein.
Rådyret har liten mage og derfor mange spiseøkter i løpet av døgnet. Med liten mage er det viktig å få mat med høyt næringsinnhold. Etter hver spiseøkt legger rådyret seg for å fordøye maten. Ofte ligger det ganske nær der det har beitet. Rådyret beiter en del på innmark, men den er mer interessert i kløver og urter mellom gresset. Med så mange beiteøkter vil du alltid får nye skuddsjanser på dyr som beiter på innmark. Derfor er det liten grunn til å bruke dårlige skuddsjanser.
På bildet ligger en bukk og kviler dagen før bukkejakta har startet. brunsten har vært travel.
Det kan være store svingninger i en rådyrbestand. Kjeene har stor dødelighet. I noen områder kan reven ta nær halvparten av de nyfødte kjeene. Rågeitene gjemmer ofte vekk kjeene ute i høyt gras. Der ligger de nesten uten å røre seg. Selv holder hun seg i utkanten av marka for å passe på. Mange kje kuttes i hjel av slåmaskiner, særlig i år med tidlig slått. Les mer om dette i Njff sitt hefte. Rådyra har smale klauver og er kortbeinte. I lengre perioden med mye snø, har de vansker med å ta seg fram og enda vanskeligere for å finne mat. Da blir dødeligheten høy.
Rådyra på bildet ble født på nabomarka. Disse overlevde, men ofte blir kje født her tatt av rev.