Hvor mange skudd går det med for å felle ei rype?

Bare en om du treffer godt og har passe avstand. Men treffer vi godt?,- og hva er passe avstand?

Knut og jeg jakter rype sammen. Vi går litt for oss selv og møtes innimellom for litt mat, småprat og terging. Denne gangen hadde han to ryper og jeg ingen. Irriterende. Jeg fant fram kamera.

Mange skudd og få ryper? Jeg vet ikke, men trolig går det 5 patroner pr felt rype? En vanlig dagsfangst for en rypejeger er omkring en rype. Ikke bli deprimert og reis hjem om du har få ryper og mange bomskudd. Det er normalt,- desverre. Men hvorfor er det slik?

Dette er lite diskutert og forsket på i Norge. Derfor reiste jeg til Danmarks Jægerforbund og intervjuet Lars Thune Andersen. Han har arbeidet systematisk med skadeskyting av småvilt de siste femten årene. De hadde samlet inn en del ender, gjess, rever og annet småvilt og lagt det på røntgenapparat. Da oppdaget de at for noen arter levde en tredjedel med hagl i kroppen fra tidligere skadeskudd. Patronforbruket var 6-8 patroner pr felt vilt av for eksempel kortnebbgås. Dette nektet staten å godta, og Jægerforbundet startet forskning og tiltak. Hva fant de ut?

Årsaker til skadeskyting

Den aller viktigste årsaken var: jegerne treffer ikke målet. Når skuddavstandene øker til over 30 meter er det svært vanskelig å treffe. De hadde hatt med observatør med avstandsmåler på ande, og gåsejakt. De hadde og tatt med eliteskyttere på leirduebanen. Resultatet var det samme. Når avstanden blir over 30 meter øker patronforbruket kratig pr felt and og knust leirdue.

Skyldes bomskuddet at haglsvermen ikke treffer der viltet er,- eller skyldes det at skuddavstanden er så lang at haglene har spredd seg så mye at de ikke treffer i dødelig område? Den viktigste årsaken er at haglsvermen ikke treffer der viltet er. Det er jegerens skyteferdigheter og ikke begrensning i våpen og ammunisjon som er viktigst.

Jeg forteller Lars at jeg har eksperimentert med siktemidler på hagla. Kan det være vegen å gå? Da blir han ivrig og går i gang å tegne på tavla. Jeg fisker fram kamera og begynner å filme.

Lars understreker her at du må bruke litt tid på å lære det grunnleggende ved hagleskyting. Det er gjort på noen timer. Skal du stadig prøve noe nytt, kan du ende i grava før du blir en god hagleskytter. Det beste er å få opplæring noen timer av en god instruktør.

Men hva skiller en god skytter fra en dårlig? De tok med en gruppe jegere på andejakt og deretter i skytesimulator. De registrerte den enkelte jegers patronforbruk pr felt and. Deretter sjekket de hvordan den enkelte jeger presterte på skytesimulatoren. Da kunne de se hvor raskt jegeren skjøt, og hvor langt fra målet haglsvermen kom. Det øverste bildet under er resultatet til en dyktig skytter. Det nederste er fra en dårlig skytter.

God skytter

Dårlig skytter

Den svarte streken er bevegelsen til målet. Ser du at den gode skytteren skyter raskere. Da er avstanden mindre og sjansene for å treffe større. Her er skuddene tettere på målet. Det er få dårlige skudd (langt fra målet).

Den dårlige skytteren skyter seinere og har noen gode skudd, men og mange dårlige. Han skyter ujevnt.

Småviltjakt koster tid og penger. Bomskudd irriterer. Du jakter for å bli glad,- ikke for å bli irritert og oppleve nederlag. Bli en god skytter så tidlig i jegerkarrieren som du kan.

En sluttrapport som bare er begynnelsen?

Fylkeskommunen i Møre og Romsdal hadde bevilget penger til et forprosjekt på skadeskyting av småvilt. Njff i Møre og Romsdal ba meg gjennomføre undersøkelsen og skrive en rapport. Midlene var begrenset og vi var enige om at resultatet skulle bli en forundersøkelse der en kunne vurdere videre tiltak.

Først gikk jeg gjennom det jeg fant på nettet om problematikken. Jeg hadde tidligere vært i Danmark og kjente til Jægerforbundets arbeid. Jeg fikk materiell derfra. Det var grunnlaget intervjuet som er gjengitt over. De har støttet seg mye på undersøkelser blant annet fra USA.  Alt dette ble skrevet sammen,- og ender i en del forslag til tiltak i Norge.

Klikk på bildet under, så åpner rapporten seg.

smaviltrapport