Hjortejakt,- to forskjellige ting.

I 2003 ble det samlet inn kunnskap om ca 3000 skudd mot hjort i Møre og Romsdal. Det viktigste spørsmålet vi ville ha svar på var: Hva øker sjansene for et bom, eller skadeskudd? 6,4 % av skuddene var bom, eller skadeskudd.  

Året etter kontaktet vi alle godkjente ettersøksekvipasjer i fylket. De er og ute på skuddsteder. Vi fikk da inn data på 450 ettersøk etter påskutt hjortevilt.

Vi så disse to undersøkelsene i sammenheng. Vi justerte da opp det sannsynlige tallet for bom, og skadeskudd på hjort til 8,3 %.

Hjortejakt drives på to helt forskjellige måter: Jakt på innmark og jakt i utmark.

Jakt på innmark

Hjorten er glad i gras med god kvalitet. Vanligvis kommer den i skumringa, og forlater innmarka i grålysninga.

Omkring 58 % av hjortene ble skutt på innmark.

Nær 65 % av alle hjorter ble skutt i skumring, på natt eller i grålysninga.

Dyra er rolige når de beiter på innmark. De blir stort sett skutt i ro, av jegere som sitter på post med anlegg. Da har jegerne vanligvis god tid til å velge skuddsituasjonen.  

Dette er trygge skuddsituasjoner som gir lave skadeskytingstall. På natt ligger bom, og skadeskytinga på ca 3 %. På drivjakt om dagen er bom, og skadeskytinga mer enn tredoblet (10 %).

Innmarksjakt er fredelig. Du får sitte i ro med egne tanker. Lengre borte hører du en svarttrost synge kveldssangen. Bygda rundt deg glir inn i kveldsstilla, mens du sitter der med en spenning. Måneskinnet kommer skrått in over marka. Du bruker kikkerten litt, og kanskje tar du en liten lur.  Når hjorten først kommer, blir den gjerne en stund. Det mest krevende med nattjakt er når du skal tidlig på jobb neste dag!

I videoklippet filmer  jeg et par hjorter som beiter en seinsommerkveld før hjortejakta. Ser du kjønn og alder på hjortene?

Jakt i utmark

Det foregår og en del enslig postjakt i utmark på dag. Men det meste av jakta i utmark er drivjakt. Noen poster og andre driver eller trykker hjorten mot postene.

Hjorter som blir drevet, kommer oftere i fart på post. De er svært oppmerksomme. Hjorten traver litt, tverrstopper i kjerra, lytter, ser og rykker fram igjen. Klikket fra en sikring, eller synet av et gevær på veg mot skuldra er nok til flukt.  

Skudd mot vilt i bevegelse er noe av det vanskeligste en jeger gjør. Hjorten er på fart gjennom kjerr og skog. Det skytes oftere uten anlegg. Utmarksjegerne skyter dobbelt så mange bom, og skadeskudd som innmarksjegerne.

Jo flere jegere som er med på jakta,- jo flere bom, og skadeskudd. Med mange jegere på laget, kommer flere av hjortene i fart på post. Antallet dårlige skudd dobles når vi sammenligner jaktlag med færre enn 5 jegere med lag på over 8.

Kanskje er litt av løsningen trykkjakt. Mange poster rundt et område. Noen få drivere går inn, gjerne med bandhund og trykker hjortene stillferdig ut. Da kommer ofte hjorten forsiktig listende på post.

Hjorter som ikke er alt for skremt, stopper gjerne opp noen sekunder om du gir en skarp lyd. I videoklippet under kommer en spisshjort på posten min. Den var ikke på kvoten, og slapp med skrekken.

Mer kunnskap

Under finner du rapporten etter hjorteundersøkelsen og ettersøksundersøkelsen.

Hjortejaktundersøkelsen

Ettersøksundersøkelsen